Luft
Luft er i hovedsak en blanding av Nitrogen (N) og Oksygen (O2). Vi lærte på barneskolen at luft inneholder 79 % nitrogen og 21 % oksygen, det vil alltids være andre gasser/partikler i luft men ingenting som har betydning for oss når vi dykker. Vi sier derfor at luft består av i hovedsak to gasser.

Oksygen er bensinen i den menneskelige motor.
Luft er tilpasset oss mennesker i det atmosfæriske miljøet vi lever i til daglig, dette betyr at kroppen vår er optimalisert til å fungere på 21 % oksygen. Nitrogen klassifiserer vi på fagspråket som en ”inert gass”, det vil si en gass som ikke har noen vesentlig eller bestemt funksjon i vårt biologiske system. Man skulle kunne påstå at nitrogen derfor fungerer som "blandevann" for oksygen. Oksygen derimot er det som opprettholder nesten alt liv på jorden inkludert oss mennesker, oksygenet fraktes rundt i kroppen av hemoglobinet vårt som nesten kan sammenlignes med et tog. Toget kjører rundt i kroppen og slipper av oksygen, for så å returnere til ”lungene” for å laste opp mer oksygen. Motoren som driver hemoglobinet rundt i kroppen er hjertepumpen.

Oksygen ”forbrenner” sakte i kroppen og binner seg med stoffer du spiser, dette gjør at det utvikles varme og energi som igjen gjør oss i stand til å leve, tenke o.s.v.

Trykk
Ved havoverflaten på jordskorpen vil vekten av luften som ligger opp til atmosfæren ha en vekt, denne vekten vil variere fordi mengden (og vekten) av lufta over jorda også varierer. Gjennomsnittlig atmosfærisk trykk ved havsnivå er omtrent 1 013,25 hPa. Dette regner vi om til bar: 1013,25 mbar = 1,01325 bar, vi sier derfor at trykket (vekten) ved havoverflaten er ca 1 Bar eller 1 atmosfære (ATA).

Siden vann er mange ganger tettere en luft vil 1 meter vann ha en vekt på 101,325 mbar, som i sin tur er 0,101325 bar. Ferskvann og saltvann har litt forskjellig egenvekt,
(1 liter ferskvann = 1 kg, 1 liter saltvann = 1,03 kg) dette betyr at 1 meter saltvann er 0,10436 bar.  

Når vi da dykker må vi ta hensyn til at trykket øker med 0,10436 bar pr meter vi beveger oss nedover i dypet, allerede på 10 meters dyp vil trykket være 1,0436 bar. Det som er uhyre viktig her er å ikke glemme det atmosfæriske trykket på vannflata (vekten av lufta) så det riktige trykket er:
1,0436 bar (vekt av vann) + 1,01325 bar (vekt av lufta) = 2,05685 bar (totalt trykk).

Vi konkluderer derfor med at vekt av vann og vekt av luft på 10 meters dyp er ca 2 bar, dette er det dobbelte av hvilken atmosfære vi mennesker er skapt for å eksistere i.

Deltrykk.
Lufta vår består som nevnt sagt av 21 % oksygen og 79 % nitrogen, dette gir oss en total på 100 %. En blanding av noe kan aldri overstige 100 %, det er derfor viktig å forstå deltrykk. Ved havoverflata konkluderte vi med at trykket er 1 bar (1 ATA) vi vet derfor hvilket totalt trykk vi har og ser vi da på deltrykkene av nitrogen og oksygen finner vi at nitrogen utgjør 0,79 bar og oksygen utgjør 0,21 bar.
(0,79 bar + 0,21 bar=1 bar)

Ved 10 meters dyp vil trykket være 2 bar (2 ATA) derfor vil deltrykket av nitrogen og oksygen bli fordoblet (1,58 bar + 0,42 bar = 2 bar).

Trykkfallsyke.
Kroppen vil kunne benytte seg av oksygenet på en god måte, men det økte deltrykket av nitrogen vil skape problemer. Siden kroppen nå ikke klarer å kvitte seg med nitrogen ut gjennom respirasjonsprosessen (pusteprosessen) begynner den over en viss tid å dytte nitrogen in i vevene våre. En kombinasjon av tid og dyp må holdes innenfor gitte grenser.

Kroppen består av mange vev (beinvev, muskelvev, fettvev, o.s.v.) og nitrogenet vil absorberes raskere av de vevene med løsest sammensatt struktur, (fettvev er ett løsere sammensatt vev en beinvev).

Når man er utsatt for et økt nitrogendeltrykk over lang tid, vil det kunne akkumuleres så mye nitrogen i blodet at det dannes bobler i vevet etter at man har kommet opp. Dette er en alvorlig tilstand som skal behandles av leger med spesialkompetanse i dykkermedisin. Det er dette vi kaller trykkfallsyke.

Tilstanden kan forebygges ved å holde seg på trygge marginer innenfor de grensene man kan lese ut av dykkertabellene. Det finnes også dykkercomputere som erstatter tabellene. Problemet er at noen dykkere slår av hjernen når de slår på computeren, og 55 % av ulykker på grunn av trykkfallsyke rammer dykkere som bruker computere. Man bør derfor konservativt følge tabeller.

Trykkfallsyke har flere navn,
- Dykkersyken
- Bens
- Overmettning
- Vevsspreng

Det finnes flere nivåer og alvorlighetsgrader av trykkfallsyke, noen grader kan merkes som blåmerker på kroppen (skinntrykkfallsyke), mens andre og mer alvorlige grader kan være dødelig.

Skinntrykkfallsyke (skinbens)
Jeg har selv opplevd ved to anledninger skinntrykkfallsyke som ga seg utslag i kraftige blåmerker på underarmer, men dette har ikke vist seg i ettertid å få noen ettervirkninger.
Det første dykket var til 50 meter (luft) med en konservativ oppstigningsstige, ingenting skulle tilsi skinntrykkfallsyke men den kom uansett noen timer etter fullført dykk. Andre gangen var ett treningsdykk til 125 meter (trimix) også her med en konservativ oppstigning (dekompresjon), heller ikke her skulle noe tilsi skinntrykkfallsyke men den kom uansett etter rundt 20 minutter.

Det er forholdsvis lett å unngå dykkersyken dykk innenfor de grenser du er opplært i, og følg anerkjente tids og dybdetabeller. Du vil kunne få trykkfallssyke hvis du ofte er på grensene av det du har lært fordi at faktorer som dagsform, kosthold, røyking, alkohol m.m. vil kunne spille inn på din vevsmettningsgrense den aktuelle dagen for dykkingen.

 Skrevet av
 Henning Rydmark
 Halden Dykkersenter
 17/03-2005

Mere info om:
Skal du fly etter å ha dykket?
Dykker ble syk i luften.
Mere om trykkfallsyke og dykking
Aldri sikker mot trykkfallsyke
Dykkeskader (oslo legevakt)
Trykkammerbehandling (haukeland)